Jakten på den beste deodoranten

Foto hentet fra The Creative Exchange on Unsplash.
Reklame: Dette innlegget inneholder en annonselenke til Farmasiet.no og Med24.no.

---

Akkurat nå er det litt flaue tilstander på deodoranthyllen i speilskapet mitt. For øyeblikket har jeg så mange deodoranter at de trenger sin egen hylle i skapet! Grunnen er at jeg holder på med et nytt (og kanskje aller siste) kapittel i den evinnelige jakten på den beste deodoranten.

Nå tror jeg at jeg har funnet frem til en løsning som funker bra for min del i alle fall!

Dette fikk meg til å tenke tilbake på deodorant-historikken min. I dette innlegget vil jeg dele de erfaringene jeg har gjort meg i løpet av jakten på den beste deodoranten. Forhåpentligvis kan det hjelpe deg til å finne frem til din perfekte deodorant-rutine!

Spoiler: Moralen i historien er at alt er relativt og at man må velge produkter ut fra en samlet nyttevurdering!

Fra roll-on til stick

De første årene jeg brukte deodorant, hadde jeg ingen favoritt. Helt i begynnelsen likte jeg vel ikke å gå med deodorant i det hele tatt, det føltes jo bare klissete! Jeg begynte etterhvert å synes det var spennende å veksle mellom ulike merker og dufter. Felles for alle var at de var av typen roll-on, som jo er det vanligste i Norge. Jeg var egentlig aldri helt fornøyd med noen av dem, og gikk alltid med frykten av å plutselig kjenne at jeg luktet svette. Jeg var også plaget av synlige svetteringer i klærne jeg gikk med.

Men da jeg var i begynnelsen av 20-årene så oppdaget jeg Lady Speed Stick Wild Freesia. Jeg tror det var da jeg var på reise i USA. Jeg syntes den var så behagelig å bruke siden den ikke var klissete slik som roll-on ofte er. I tillegg var duften så herlig, og jeg følte meg mye sikrere på at jeg ikke begynte å lukte i løpet av dagen.

Lady Speed Stick Wild Freesia var ikke å få tak i i Norge eller Frankrike der jeg bodde en god del av denne perioden. Derfor måtte jeg hamstre med meg fra reise eller kjøpe fra ebay. Jeg ba også venner kjøpe med til meg om de var på reise til steder der de solgte den.

I en lang periode (ca. 6 år) syntes jeg Lady Speed Stick Wild Freesia var den beste deodoranten.

Fra aluminiumsalt til natron

Det eneste jeg ikke likte med Lady Speed Stick var at den klumpet seg på en del innsiden av gensre jeg gikk med, og dette bygget seg opp og ble vanskelig å få vekk i vask.

Da det i tillegg ble mye snakk om aluminiumssalt i antiperspiranter og at dette kunne være kreftfremkallende, så hadde jeg lyst til å prøve en mer naturlig deodorant, uten aluminium. En fin forklaring på aluminium og antiperspirant finner du på nettsiden til Svanemerket.

Valget falt da på Schmidt’s Lavender + Sage natural deodorant, og den falt jeg pladask for. Schmidt’s inneholder natron som nøytraliserer lukt. Lavendel er en av favorittduftene mine, og det som var så fantastisk med Schmidt’s var at jeg aldri luktet svette da jeg brukte den. Aldri! Så de gangene jeg glemte å ta den på, så var det omtrent som om jeg ble overrasket over min egen svettelukt, for jeg var ikke vant til å kjenne den lengre. Det ble heller aldri svettelukt i klærne mine.

Schmidt’s var favorittdeodoranten min veldig lenge (ca. 5 år).

Smertefull svettekjertelbetennelse

Det var to ulemper med Schmidt’s som gjorde at den ikke var den beste deodoranten likevel.

Det ene var at selve produktet er ganske hardt og vanskelig å påføre. Man skal holde den inntil huden en stund for å varme den opp, og så påføre. Jeg var for utålmodig til det, og fønte den et par sekunder med hårføneren i stedet.

Den andre ulempen var nettopp det at den var uten aluminiumssalt. Siden den ikke er en antiperspirant, dvs. at den ikke inneholder aluminium, så holdt den meg aldri helt tørr under armene. For det meste syntes jeg det var ok siden jeg var så fornøyd med duftegenskapene. Men det var veldig plagsomt dersom jeg måtte gå raskt til jobb en dag for eksempel, og så føltes det som jeg hadde et svømmebasseng i hver armhule da jeg kom frem til kontoret.

Men uansett tenkte jeg at jeg gjorde kroppen min en tjeneste ved å ikke bruke antiperspirant. Det jeg ikke var forberedt på var at jeg skulle få svettekjertelbetennelse (hidradenitis suppurativa).

Kort fortalt, så oppdaget jeg noe som liknet på kviser eller sånne røde nupper man får av inngrodde hår under armene. Men så begynte huden å falle av der disse byllene var, særlig hvis du som meg skrubber i vei i dusjen fordi du tror det er inngrodde hår… Og du kan selv tenke deg at åpne sår under armene svir veldig mye! Det var heldigvis en mild form for svettekjertelbetennelse som gikk vekk med behandling med antibiotikaliniment.

Eget innlegg om min erfaring med svettekjertelbetennelse kommer snart!

Tørr, men ingen god duft

Jeg fikk aldri vite hva som forårsaket svettekjertelbetennelsen, men fuktighet er en faktor som kan bidra til det. Etterhvert som huden begynte å gro igjen begynte jeg å teste antiperspiranter fra apoteket. Jeg tenkte at det var nødvendig for å fordindre at svettekjertelbetennelsen kom tilbake.

Antiperspirantene med duft likte jeg ikke. Jeg var blitt så bortskjemt av hvor effektiv Schmidt’s var til å holde svettelukten borte at ingen føltes god nok. Deretter prøvde jeg noen milde, uparfymerte deodoranter i kombinasjon med Schmidt’s. Dette var heller ikke helt vellykket for det føltes nokså klissete under armene.

Siden jeg ikke så tegn på at svettekjertelbetennelsen var på retur, så fortsatte jeg å bruke Schmidt’s.

Alternativer til Schmidt’s lavender + sage

Men som om ikke jakten på den beste deodoranten ikke var vanskelig allerede, så oppdaget jeg høsten 2020 at det plutselig umulig å få fatt i Schmidt’s Lavender fra Norge. Tidligere hadde jeg kjøpt fra Ecco Verde, fra Schmidt’s egen nettbutikk og fra Med24.no (annonselenke).

Jeg endte opp med å kjøpe to andre dufter, Rose + Vanilla og Cedarwood + Juniper, men jeg ble dessverre ikke fornøyd med noen av dem.

Da jeg i tillegg begynte å bli sår og rød pga. fuktighet under armene igjen, bestemte jeg meg for at jeg bare måtte begynne å bruke antiperspirant. Jeg ville ikke risikere å få svettekjertelbetennelse igjen! Og dessuten var jeg nokså lei av svetteringer i gensre og skjorter.

Humble i stedet for Schmidt’s

Jeg bestemte meg for å prøve et alternativ til Schmidt’s: Humble All Natural Deodorant. Jeg oppdaget at Sunkost hadde et stort utvalg dufter, og jeg kjøpte et knippe reisestørrelser for å teste ut de ulike duftene.

Det jeg likte godt var at Humble sine deodoranter var mye lettere å påføre enn Schmidt’s. Den glir lettere og du trenger ikke varme den opp

NB1: Den veganske versjonen for sensitiv hud var hardere og litt vanskelig å påføre.

NB2 – OBS! Flere av mine ulltrøyer har blitt ødelagte under armene av Humble sin deodorant. Det må være oljen eller voksen som har satt seg fast i stoffet, for det går IKKE vekk i vask. Jeg har prøvd mye forskjellig til ingen nytte. Så denne deodoranten passer ikke bra dersom du har på deg klær som sitter inntil armhulen. Kanskje jeg har påført for mye?

Men… jeg ville jo bruke antiperspirant! Og det er jo ikke Humble sin deodorant. Jeg måtte tenke nytt. Da jeg sto og studerte apotekhyllen kom jeg plutselig på noe min søster hadde tipset meg om: nemlig antiperspiranter som man smører på om kvelden og vasker av om morgenen. Da slapp jeg jo å påføre to deodoranter oppå hverandre om morgenen.

Den beste deodoranten…

er dermed kanskje to deodoranter!

Løsningen jeg tester ut nå er altså , 1 naturlig deodorant med natron og 1 uparfymert antiperspirant som kun skal påføres om kvelden. Antiperspiranten jeg kjøpte skal bare påføres et par ganger i uken (etter en kort innkjøringsfase)! Den heter Perspirex Original (annonselenke til Farmasiet.no) og har nok et høyere aluminiumsinnhold enn anbefalt (les mer på Svanemerket sin side), men jeg satser på at det ikke er farlig siden man ikke bruker den daglig.

Hva med deg, hva synes du er den beste deodoranten? Bruker du deodorant, antiperspirant eller kanskje begge deler slik som jeg?

---

OPPDATERING mars 2023: Siden jeg skrev dette innlegget har jeg funnet en annen deodorant som jeg er veldig fornøyd med – og som er svanemerket!